Centre for Excellence in Biology Education
bioCEED’s student representative Ragnhild Gya has just published the following article both in Khrono and on På Høyden:
I den siste tiden har undervisningskvaliteten på universiteter og høyskoler, og særlig meritteringsordninger for fremragende undervisere, blitt mye diskutert i media. Det har stort sett vært professorer, politikere og de som står bak disse ordningene som har uttalt seg om saken. Jeg tenkte det var på tide at vi studentene fikk en stemme i debatten.
Lucas Jeno, Arild Raaheim, Vigdis Vandvik and Oddfrid Førland have recently published this article in forskning.no:
På fredag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram sin Kvalitetsmelding for høyere utdanning. Han forventer en betydelig innsats for å heve utdanningskvaliteten på landets universiteter og høyskoler. Blant mange varslede grep er innføringen av en meritteringsordning der de universitetsansatte kan søke om å få tildelt status som fremragende underviser.
Hvilke kriterier departementet ser for seg er ennå ikke kjent, men på Universitetet i Bergen er de i gang med en prøveordning der søkerne må dokumentere sin kompetanse og erfaring i henhold til fire hovedkriterier:
(i) fokus på studentenes læring
(ii) en klar utvikling over tid
(iii) en forskende holdning til egen undervisningspraksis
(iv) en kollegial holdning der undervisningsansvar, -erfaringer og -metoder skal deles med andre.
Arild Raaheim has recently published the following article in Dagbladet:
Hobbelstad synes også å glemme det faktum at studentenes læringsutbytte i all hovedsak skyldes (mangel på) egen arbeidsinnsats.
Roy Andersson, Thomas Olsson and Torgny Roxå have recently published the following article in Khrono:
Helt naturligt är det just nu mycket fokus på stortingsmeldingen kring kvalitet i norsk högre utbildning. En av sakerna som diskuteras mycket är direktivet kring att höja undervisningens status genom att införa belöningssystem för god undervisning.
I artiklar både här i Khrono och andra medier diskuteras frågor och farhågor som Kan man belöna goda universitetslärare? Kan man göra det med högre lön? Bör man göra det? Vilka effekter kan det föra med sig? Hur ska man utvärdera ett sådant system? Dessutom finns det individuella röster som tycker man gör det på fel sätt på de ställen som redan kommit igång.
Vid Lunds universitets tekniska fakultet (LTH) har vi sedan 15 år erfarenhet av att belöna excellenta lärare. Nedan delar vi med oss lite av de erfarenheter vi gjort och visar fram evidens för att det faktiskt fungerar. Man kan belöna skickliga lärare och man kan göra det med högre lön!
Olav Thon Foundation has granted NOK 1.4 million to bioCEED’s project “Numerical competence and student-active research”. The project will develop and extend the learning platform bioST@TS with quantitative methods and tools, and support student participation in research programs that train these numerical skills.
Biological research requires extensive use of statistical and quantitative methods, with which students traditionally have little experience. The project aims at developing learning methods and tools that train students in designing biological experiments, collecting data, and performing statistical analysis. Students will use these numerical methods, for instance to study bird migration and breeding ecology in Svalbard.
The Olav Thon Foundation published the following statement in its recent press release (in Norwegian):
«Dette er et svært spennende og innovativt utviklingsprosjekt innen biologiutdanningen, hvor man tar sikte på å utvikle og ta i bruk nye digitale hjelpemidler».
Translation: “This is a highly exciting and innovative project in the field of biology education where the aim is at developing and making use of new digital resources”.
This project is a bioCEED collaboration led by Sigrunn Eliassen (UiB), Jonathan Soulé (UiB) and Øystein Varpe (UNIS).
Arild Raaheim, Vigdis Vandvik, Oddfrid Førland and Lucas Jeno have recently published the following article in Studvest:
God undervisning kan ikke kjøpes», hevder professor Jan Petter Hansen i et intervju i Studvest. Dette er hans reaksjon på at Mat-Nat-fakultetet ved Universitetet i Bergen innfører en meritteringsordning for undervisning, der ansatte kan få lønnsøkning ved å søke om tittelen «fremragende underviser». Vårt motspørsmål blir da dette: Men det kan forskning? Vi har lang tradisjon innenfor universitetssystemet for å belønne den enkelte forsker for hans/hennes forskning. I forbindelse med professoropprykk, lønnsforhandlinger og når det kommer til forskningspriser. Hvorfor skulle det forholde seg annerledes når det gjelder undervisning? På samme måte som dyktige forskere springer frem fra og beriker forskningsmiljøet, vil gode undervisere springe ut av og berike læringsmiljøet.
Eli Neshav Høie and Harald Walderhaug have recently published the following article both in Khrono and På Høyden:
I en artikkel i Khrono 17. januar med overskriften «AFI forsker advarer sterkt mot bruk av lønn som motivator» omtales ordningen for merittering av undervisning, som vi ved Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen er først ute nasjonalt med å innføre. Vi ønsker å kommentere noe av det som har kommet frem i debatten, og samtidig rette opp noen misforståelser rundt vår implementering av- og motivasjon for ordningen.
Studvest has recently published the following article:
Universitetet i Bergen (UiB) vil prøve en ny ordning hvor flinke forelesere kan få søke om tittelen «fremragende underviser» og få en lønnsøkning på opptil 50 000 kroner. Saken ble først omtalt av NRK.
Øyvind Fiksen, Kjell Roymond Olsen and Oddrun Samdal were recently interviewed by NRK. Here is the article.