bioCEED in the media

bioCEED in the media

Interviews and articles about bioCEED

Viktig for utdanningskvaliteten

 – Et Senter for fremragende utdanning skal være nytenkende og anerkjenne viktigheten av å involvere studenter i utvikling av utdanningene. Ordningen er viktig for å få institusjoner og fagmiljø til å prioritere arbeid med utdanningskvalitet.

 

Read this article at Diku.no

På Senter for fremragende utdanning, bioCEED, deltar studentene i forskning som en del av undervisningen. Utdanningen skal og må være relevant både for studentene og samfunnet, forteller Oddfrid Kårstad Førland ved Universitetet i Bergen.

Read more at Diku.no

Senterkoordinator Oddfrid T. Kårstad Førland (fra venstre) og seniorkonsulent Kristin Holtermann viser frem siste produksjon fra 3D-printeren - foran akvariet med afrikanske kjempesnegler.
Foto: Marianne Lid Iversen, Diku

Biologistudent Sondre Olai Spjeld på vei til feltarbeid i Flåm. Foto: BioCEED, UiB

bioCEED deputy leader Pernille Bronken Eidesen and Øyvind Fiksen were recently interviewed in an article in Forskerforum:

Skjermbilde 2016-05-13 09.35.23– Gode undervisarar er bevisste på kva dei held på med, og dei tenkjer mykje på korleis dei kan bli betre. Det som har gjort meg til ein betre undervisar dei siste åra, er at eg har våga å prøve nye ting, sjølv om det er ein risiko for at alt kan gå skeis. Studentane er utruleg rause og opne når dei forstår at eg prøver ut endringar til det beste for dei.

      Reference: Ny vår for undervisning. (2020) Forskerforum, 52(2), p18.
On March 27th, bioCEED’s student representatives at UiB Ragnhild Gya and Mari Vold Bjordal hosted together with Studentersamfunnet a meeting about unequal participation between genders in the lecture halls and in meetings. For this occasion, they had invited Sehoya Cotner and Cissy Ballen from the University of Minnesota, and Ole-Petter Moe Hansen from the Norwegian School of Economics in Bergen to present the interesting results from their gender studies related to higher education. The meeting was video-recorded and is now available here:
skjermbilde-2017-01-27-09-50-39The following article has been published by På Høyden:
20 personar ønsker å bli vurdert for den nye premieringsordninga for god undervisning ved UiB. – Undervisning er eit handtverk som ein kan læra seg, seier ein av søkarane, professor Øyvind Fiksen. I juni lyste UiB som første utdanningsinstitusjon i Noreg ut moglegheita for å søka på status som framifrå undervisar.  Merriteringsordninga er ei prøveordning for tilsette på Mat.Nat.-fakultetet. Tysdag gjekk fristen ut, og 20 UiB-tilsette ønsker å få undervisningskompetansen sin vurdert for den nye graden.
skjermbilde-2017-01-27-09-22-53Studvest has recently published the following article:
Universitetet i Bergen (UiB) vil prøve en ny ordning hvor flinke forelesere kan få søke om tittelen «fremragende underviser» og få en lønnsøkning på opptil 50 000 kroner. Saken ble først omtalt av NRK.
skjermbilde-2017-01-27-09-09-08Øyvind Fiksen, Kjell Roymond Olsen and Oddrun Samdal were recently interviewed by NRK. Here is the article.

skjermbilde-2016-11-30-18-59-11Studvest has recently published the article "Ja, kvinner deltar faktisk mindre enn menn", including an interview with researcher and bioCEED collaborator Cissy Ballen, from the University of Minnesota.

Etter debatten om kvinnelige studenters muntlige deltakelse i forelesning i vår, bestemte universitetet at temaet skulle forskes på. Resultatet på sammenliknende politikk er slående.

MatNat-fakultetet innfører en ny meritteringsordning for å gi undervisning høyere status. Les UiBs nyhetssak her.
Khrono has recently published the article "Heier på de gode undervisene", including an interview with bioCEED leader Vigdis Vandvik.
logoUndervisning bør være underlagt de samme kravene til kvalitet som forskning, var gjennomgangstonen på NOKUTs utdanningskonferanse onsdag.
     
Skjermbilde 2016-05-15 12.27.40The following article, including aninterview with Lucas Jeno, was published in Sunnmørsposten:
Etter å ha slitt psykisk over lengre tid, droppet Eirik Wiik Lyngved (18) ut av skolen i andre klasse på videregående. Nå angrer han på at han ikke søkte hjelp før.

Sunnmørsposten has recently published the article "Forbered deg til eksamen som en toppidrettsutøver", including an interview with Lucas Jeno.

Skjermbilde 2016-05-15 12.27.40I disse dager har både elever og studenter lange dager med eksamenslesing. Men hvordan får man kunnskapen til å bli værende i minnet?
 
skjermbilde-2017-01-26-23-14-13The following article was recently published by the University of Bergen:
Lagspel mellom studentar og undervisarar er alfa og omega på biologi og supersenteret bioCEED. Øyvind Fiksen meiner det er vegen å gå for å skapa studentar som er klare til arbeidslivet.
Skjermbilde 2016-05-13 09.35.23The following article has been published in Forskerforum.
Det studentane vil ha, er ikkje alltid det dei lærer mest av. Nye digitale læringsformer kan blåse liv i passive førelesingar.
skjermbilde-2017-01-26-23-06-27The following article has been recently published by Dagens Næringsliv:
Da Universitetet i Bergen fikk ekstra millioner fra staten til å lage en «fremragende utdannelse» ble resultatet en yrkesskole.
Khrono has recently published the article "Isaksen: Trenger ikke å gjøre slik som i tv-serien Mammon", with a mention of bioCEED.
logoKvalitet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen synes ikke det er nødvendig å bruke av oljefondet for å få Oxford, MiT og Harvard til å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning, slik som i NRKs spenningsserie Mammon.
     
skjermbilde-2017-01-26-22-56-33The following article was published on the website of the Norwegian government.
I fjor stod jeg foran dere og holdt min "I have a dream"-tale for universitets- og høyskolesektoren. Nå kan jeg konstatere at vi har tatt et stort skritt på vei mot å realisere drømmen. Fra 1. januar var strukturreformen en realitet.

På Høyden has recently published the following article.

http://pahoyden.no/– Ta studentene med på laboratoriet, og gjør det like gjevt å undervise som å forske. Dette er to av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens beskjeder til sektoren.

The following article has been recently published by Studvest:
studvest.noFriår til å jobbe med undervisning, dialog mellom forelesere og mer praksis i undervisningen. Slik skal Institutt for biologi få den beste undervisningen på UiB.
 
The University of Bergen has recently published this article:
uib.logo_En ny app utviklet av en biologistudent ved UiB lar studentene identifisere planter og dyr i norsk natur.
The following article was recently published in Hubro.
uib.logo_Et nytt Senter for fremragende utdanning skal bringe flere av UiBs biologistudenter ut i næringslivet og gjøre dem bedre rustet til å løse globale utfordringer.

The Department of Biology, UiB has recently published this article:

uib.logo_On the 8th of November, 2013, the collaboration involving the Department of Biology together with The University Centre in Svalbard (UNIS), the Institute of Marine Research, and the Department of Pedagogy (UiB) was granted status as a Centre of Excellence in Higher Education (SFU).

The following article was recently published in BergensTidene. imgres

Forskning.no has recently published the following article.

Skjermbilde 2016-05-13 09.36.07Fredag 8. november ble Senter for fremragende biologiutdanning (bioCEED) ved Universitetet i Bergen tildelt status som Senter for fremragende utdanning, skriver universitetet i en pressemelding.

Bergensavisen has recently published the following article.
square_logoStudentene håpet på en utvidelse av tidsperioden for studiestøtte.
 

The Department of Biology, UiB has recently posted this article.

uib.logo_Fredag 8. november ble Institutt for biologi sammen med UNIS, Havforskningsinstituttet og Institutt for pedagogikk tildelt status som Senter for fremragende utdanning (SFU).

 

På Høyden has recently published the following article.

http://pahoyden.no/Institutt for biologi har kome gjennom nålauget til NOKUT: bioCEED blir Senter for framifrå utdanning. – Gledeleg, seier Vigdis Vandvik.

The University of Bergen has recently posted this article.

uib.logo_bioCEED ved Institutt for biologi blir et av tre nye Senter for fremragende utdanning i Norge.

The Department of Biology at UiB has recently posted this communication.

uib.logo_BIO-CEED – Centre of Excellence in Biology Education – er en av åtte søknader som har nådd gjennom nåløyet og kommet til finalen. Tre sentre vil bli innvilget i denne runden. BIO-CEED er et samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Havforskningsinstituttet og Institutt for praktisk pedagogikk ved UiB. NOKUT vil gjennomføre institusjonsbesøk og intervjuer i løpet av september, før det besluttes hvilke sentre som vil bli innvilget. Professor Vigdis Vandvik har ledet søknadsprosessen, godt hjulpet av Oddfrid Førland, Lawrence Kirkendall, Eric Thompson, Tom Klepaker, Øyvind Fiksen, Andreas Steigen og studentene Tone Ulvatn og Hilde Dybvik foruten ansatte ved samarbeidsinstitusjonene.

 
På Høyden has recently published the following article.
http://pahoyden.no/Dersom Institutt for biologi får bli Senter for framifrå utdanning, vil dei få tre millionar kroner årleg. Med desse midlane kan professor Vigdis Vandvik og samarbeidspartnarane kan ta meir av forskinga inn i utdanninga.
På Høyden has recently published this article.

http://pahoyden.no/Institutt for biologi står bak ein av dei 24 søknadane om å bli Senter for framifrå utdanning. – Biologi har ein enorm samfunnsrelevans, seier Vigdis Vandvik.

     

Articles written by bioCEED and collaborators

To sensorer er visst svaret - men hva er spørsmålet?

Forsknings- og utdanningskomitéen behandler i disse dager endringer i Universitets-og høyskoleloven, og spesielt forslaget om obligatorisk bruk av to sensorer ved alle tellende vurderinger som bruker karakteren A-F har møtt stor motstand fra sektoren.

For de uinnvidde kan denne voldsomme motstanden kanskje virke litt merkelig. Når studentene vet at eksamensbesvarelsene vil vurderes av to sensorer, ikke bare én, vil de sikkert føle større trygghet på at vurderingen er riktig og rettferdig? Unner vi dem ikke dét?

Vigdis Vandvik contributes to the debate triggered by the proposed changes to the Act relating to universities and university colleges.

Read her article here in Khrono: https://khrono.no/to-sensorer-er-visst-svaret---men-hva-er-sporsmalet/572339

As a recent immigrant to Norway from the US, I can confirm that the concept of “Scandinavian Envy” is real. For years, my friends and colleagues have spoken in awed tones about your happiness index, social security, and general distribution of resources such as access to health care and higher education. I feel like, by getting the chance to move to Norway, I won the lottery.

However, as an expert on teaching and learning in higher education, I am a bit stunned by some of the policy changes proposed by the Aune Committee (NOU 2020:3), including some of the provisions regarding student rights to appeal grades, and especially the return to two censors for every assessment.

Sehoya Cotner, centre leader at bioCEED gives her opinion about the proposal to the return to two sensors for all assessments on an A-F scale which is to be passed in the new Act relating to universities and university colleges.

Read it here in Science Norway: https://sciencenorway.no/education-educational-studies-opinion/a-two-censor-system-will-be-a-disappointing-setback-for-higher-education-in-norway/1857028

Kvalitetsheving i høyere utdanning beskrives ofte som å styre et containerskip: endringene er langsomme fordi mange sta personligheter må undervise og vurdere på måter som er uvante og krever større innsats. Men med innføringen av to sensorer kommer kvalitetsendringen raskt; regjeringen har lyttet til studentorganisasjonene og foreslått en tidsmaskin som sender oss 30 år tilbake i tid.

In this new op-ed in Khrono , Christian Jørgensen (BIO) reacts to the new Act relating to universities and university colleges, and especially the proposal to the return to two sensors for all assessments on an A-F scale.

Read it here: https://khrono.no/kjenner-studentene-konsekvensene-med-to-sensorer/574137

Velger vi å beholde eksamen – og ikke gjør nødvendige avklaringer eller gir studentene tilstrekkelig informasjon og opplæring – kan vi ikke i ettertid klage over at vi får mye å gjøre, skriver Arild Raaheim.

I et innlegg i Khrono stiller professor Kristin Beck (UiO) spørsmålet: «Er eksamen læring eller vurdering?» Utgangspunktet er Becks egen bekymring over at vi bruker altfor mye ressurser på å behandle studenters klager og ønsker om karakterbegrunnelse.

Hvis eksamen skal regnes som en læringsform, er det naturlig å gi tilbakemelding på eksamensbesvarelser. Da må det i så fall tilføres ressurser til det, skriver hun. [...]

Les mer i Khrono: https://khrono.no/hva-er-eksamen/555736

Snevert markedstilpasset kompetanse er neppe det morgendagens arbeidsgivere trenger, skriver de seks innleggsforfatterne fra UiB.

Utdanning skal gi faglig kunnskap og overblikk, erfaring og ferdigheter i å kunne utøve faglighet og faglig skjønn, og evne til faglig egenutvikling og samarbeid. Utdanning er ikke ferskvare – den skal forberede studentene på mange tiårs yrkesliv i et arbeidsmarked i rask endring. Fremtidens arbeidstakere, arbeidsgivere, og utdanningsinstitusjoner har felles langsiktige interesser i utdanninger som sikter bredere enn å tilby spesifikke ferdigheter tilpasset dagens jobbmarked.

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om en ny indikator i finansieringssystemet for høyere utdanning, basert på antallet studenter som får relevant arbeid etter studiene, kan i utgangspunktet synes tilforlatelig. Selvsagt skal og vil vi som jobber ved universiteter og høyskoler utdanne kompetente kandidater som er attraktive i jobbmarkedet! Av dette følger ett viktige spørsmål: Hvilken kompetanse er relevant for arbeidslivet? [...]

 

Les mer i Khrono: https://khrono.no/relevans-lissom/494749

Dette innlegget er undertegnet av:

  • Gaute Velle (professor 2, Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker NORCE Norwegian research center),
  • Oddfrid Førland (rådgiver, Institutt for biovitenskap),
  • Marte Haave (førsteamanuensis 2, Kjemisk Institutt),
  • Lucas Jeno (førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk,),
  • Christian Bianchi Strømme (postdoktor, Institutt for biovitenskap),
  • Vigdis Vandvik (professor, Institutt for biovitenskap), alle ansatt ved UiB.

logobioCEED leader Vigdis Vandvik and colleagues Lucas M. Jeno, Arild Raaheim, Torstein N. Hole and Gaute Velle have just published the following article in Khrono:

Med årvisse åpne data om tilstanden i norsk høyere utdanning markerte Studiebarometeret et veiskille for sektoren. Nå er tiden moden for neste skritt på veien: Studiebarometeret 2.0 må spisses til å belyse faktorer som direkte påvirker kvaliteten i utdanningene – og slik hjelpe institusjonene til å prioritere de mest effektive tiltakene for økt studiekvalitet og for at studentene skal lykkes!

 

logobioCEED leader Vigdis Vandvik and colleagues Lucas M. Jeno and Joachim Töpper have just published the following article in Khrono:

I Khrono 21. November 2019 lanserer Statsråd Iselin Nybø en konkurranse mellom universitetene i å redusere klimafotavtrykket. Vi vil berømme statsråden for dette initiativet. Universitets- og høyskolesektoren skal ikke bare frembringe kunnskap om klimaendringene og nødvendige samfunnsendringer men også går i bresjen i iverksettelsen av dem.

 

logoArild Raaheim has recently published the following article in Khrono:

Høyere utdanning er ikke lenger forbeholdt de få. Tall fra Statistisk sentralbyrå (2016) viser at 35% av alle ungdommer mellom 19 og 24 år studerer. Totalt antall studenter er omlag 300 000. Trehundretusen individer med varierende grad av motivasjon, interesse, kunnskap og arbeidsvaner. Som har ulik geografisk og kulturell bakgrunn. Som har det til felles at de kommer fra en konkurransepreget, karakter- og vurderingsfokusert skole. Men også en skole som for lengst har tatt i bruk ulike digitale verktøy. [...]

Torstein N. Hole, PhD-student at bioCEED, has recently published the following article in På Høyden:
Det er liten tvil om at merittering fører til betre undervisning, meiner stipendiat ved bioCEED, Torstein Hole.

– Om vi meiner alvor med å fokusere på undervisning, må pengar og prestisje koplast til undervisning, seier Hole.

Han arbeider ved bioCEED, eit senter for framifrå undervising, lokalisert ved Universitetet i Bergen (UiB). Det var bioCEED som først tok initiativ til å etablere merittering for undervisarar på universitetet.

Arild Raaheim has recently published the following article in Forskerforum:

Du kan ikke si at dagens studenter ikke kan like mye som gårsdagens studenter, fordi de ikke kan de samme tingene som vi kunne, skriver professor Arild Raaheim.
Nokut har nylig lagt frem resultatene fra en spørreundersøkelse til vitenskapelige ansatte om utdanningskvalitet (Undervisersundersøkelsen 2016). Denne ble omtalt i februarnummeret av Forskerforum. Her ble det spesielt kommentert at «noe av det underviserne var mest misfornøyd med, var studentenes faglige forutsetninger» (s. 7)

logobioCEED's student representative Ragnhild Gya has just published the following article both in Khrono and Høyden:

I den siste tiden har undervisningskvaliteten på universiteter og høyskoler, og særlig meritteringsordninger for fremragende undervisere, blitt mye diskutert i media. Det har stort sett vært professorer, politikere og de som står bak disse ordningene som har uttalt seg om saken. Jeg tenkte det var på tide at vi studentene fikk en stemme i debatten.

 

 

 

Skjermbilde 2016-05-13 09.36.07Lucas Jeno, Arild Raaheim, Vigdis Vandvik and Oddfrid Førland have recently published this article in forskning.no:

På fredag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram sin Kvalitetsmelding for høyere utdanning. Han forventer en betydelig innsats for å heve utdanningskvaliteten på landets universiteter og høyskoler. Blant mange varslede grep er innføringen av en meritteringsordning der de universitetsansatte kan søke om å få tildelt status som fremragende underviser.

Hvilke kriterier departementet ser for seg er ennå ikke kjent, men på Universitetet i Bergen er de i gang med en prøveordning der søkerne må dokumentere sin kompetanse og erfaring i henhold til fire hovedkriterier:
(i) fokus på studentenes læring
(ii) en klar utvikling over tid
(iii) en forskende holdning til egen undervisningspraksis
(iv) en kollegial holdning der undervisningsansvar, -erfaringer og -metoder skal deles med andre.

skjermbilde-2017-01-30-09-20-54Arild Raaheim has recently published the following article in Dagbladet:

Hobbelstad synes også å glemme det faktum at studentenes læringsutbytte i all hovedsak skyldes (mangel på) egen arbeidsinnsats.

 

 

logoRoy Andersson, Thomas Olsson and Torgny Roxå have recently published the following article in Khrono:

Helt naturligt är det just nu mycket fokus på stortingsmeldingen kring kvalitet i norsk högre utbildning. En av sakerna som diskuteras mycket är direktivet kring att höja undervisningens status genom att införa belöningssystem för god undervisning.

I artiklar både här i Khrono och andra medier diskuteras frågor och farhågor som Kan man belöna goda universitetslärare? Kan man göra det med högre lön? Bör man göra det? Vilka effekter kan det föra med sig? Hur ska man utvärdera ett sådant system? Dessutom finns det individuella röster som tycker man gör det på fel sätt på de ställen som redan kommit igång.

Vid Lunds universitets tekniska fakultet (LTH) har vi sedan 15 år erfarenhet av att belöna excellenta lärare. Nedan delar vi med oss lite av de erfarenheter vi gjort och visar fram evidens för att det faktiskt fungerar. Man kan belöna skickliga lärare och man kan göra det med högre lön!

Arild RaaheimVigdis Vandvik, Oddfrid Førland and Lucas Jeno have recently published the following article in Studvest:

studvest.noGod undervisning kan ikke kjøpes», hevder professor Jan Petter Hansen i et intervju i Studvest. Dette er hans reaksjon på at Mat-Nat-fakultetet ved Universitetet i Bergen innfører en meritteringsordning for undervisning, der ansatte kan få lønnsøkning ved å søke om tittelen «fremragende underviser». Vårt motspørsmål blir da dette: Men det kan forskning? Vi har lang tradisjon innenfor universitetssystemet for å belønne den enkelte forsker for hans/hennes forskning. I forbindelse med professoropprykk, lønnsforhandlinger og når det kommer til forskningspriser. Hvorfor skulle det forholde seg annerledes når det gjelder undervisning? På samme måte som dyktige forskere springer frem fra og beriker forskningsmiljøet, vil gode undervisere springe ut av og berike læringsmiljøet.

 

 

 

logoEli Neshav Høie and Harald Walderhaug have recently published the following article both in Khrono and På Høyden:

 

skjermbilde-2017-01-27-09-50-39

I en artikkel i Khrono 17. januar med overskriften «AFI forsker advarer sterkt mot bruk av lønn som motivator» omtales ordningen for merittering av undervisning, som vi ved Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen er først ute nasjonalt med å innføre. Vi ønsker å kommentere noe av det som har kommet frem i debatten, og samtidig rette opp noen misforståelser rundt vår implementering av- og motivasjon for ordningen.

Vigdis Vandvik, Øystein Varpe and Oddfrid Førland have recently published the following article in Morgenbladet:

Skjermbilde 2016-08-03 15.14.27Professorens to personligheter, forskeren og læreren, må finne sammen. Og vi må skape inkluderende felleskap for læring. Slik bygger vi fremragende utdanninger.

 

Reference:

Vigdis Vandvik, Øystein Varpe and Oddfrid Førland - Morgenbladet. June 17th, 2016. http://morgenbladet.no/ideer/2016/06/en-kultur-utdanningskvalitet

A new article was recently published by Lucas Jeno, Arld Raaheim and Vigdis Vandvik in Klassekampen (requires login).

klassekampen

 

Torstein Hole has recently published the following article in Studvest:

studvest.noI de siste par ukene har det pågått en debatt om kvinners manglende deltakelse i forelesninger. Lise Rakner ved institutt for sammenlignende politikk forteller at de kvinnelige studentene«sjelden sier noe, og er de første til å forlate forelesningssalen». Mens student Ingeborg Sivertstøl forteller at studentene i forelesningssalen sitter i «andektig stillhet» og lytter til sine mannlige medstudenter.

Denne debatten er viktig, men villeder oss til å tenke at dette handler om ett problem, mens jeg mener det egentlig er to ulike utfordringer som kommer til syne: 1. Kun noen få prater i forelesningene. 2. Menn tar mer plass enn kvinner i forsamlinger.

Reference:

Torstein Hole. «Skal menn eller kvinner tie i forsamlinger?» - Studvest. May 10th, 2016

Lucas Jeno, Arild Raaheim and Vigdis Vandvik have recently published the following article in Studvest:

studvest.noVi i bioCEED – senter for fremragende utdanning i biologi ved Universitetet i Bergen, gjør her et forsøk på å gi deg det siste fra eksamensforskningsfronten.

 

 

 

 

 

 

Reference

Jeno, L. M., Raaheim, A., & Vandvik, V. (2016). Hvordan du faktisk presterer under press. Studvest. Hentet 30 april, 2016 fra http://www.studvest.no/hvordan-du-faktisk-presterer-under-press/

Arild Raaheim, Øyvind Fiksen and Lucas Jeno recently published an article in Forskerforum:

Skjermbilde 2016-05-13 09.35.23Læring skjer i studentenes tid, gjennom de aktiviteter de på egen hånd eller sammen med andre engasjerer seg i.

 

 

 

Reference:

Raaheim, A., Fiksen, Ø., Jeno, L. M. (2016). Mer enn forelesninger. Forskerforum, 48(4), 39.

Arild Raaheim, Øyvind Fiksen and Lucas Jeno have recently published the following article in Bergens Tidende:

imgresStudenter vil ha forelesninger, og at de legges ut på nett. Men hva lærer de da – egentlig?

 

 

 

Reference

Raaheim, A., Fiksen, Ø., Jeno, L. M. (2016). Vi bør gjøre noe med undervisningen. Bergens Tidende. Hentet 30 mars, 2016 fra http://www.bt.no/meninger/kronikk/Vi-bor-gjore-noe-med-undervisningen-3569081.html

The following article was recently published by Torstein Hole and Gaute Velle in Klassekampen.

klassekampenUlike student- og arbeidslivsorganisasjoner har lenge etterspurt økt samarbeid mellom akademia og arbeidslivet. Praksis har lange tradisjoner i profesjons studier som medisin og lærerutdanninger, som en møteplass mellom akademia og arbeidslivet, men har praksis en funksjon også i teoretiske fag som historie og biologi?

Lucas Jeno, PhD student at bioCEED, has recently written this article in Studvest.

 

studvest.noDørstokkmila kan ofte være lang og tung. Du har nettopp flyttet til en ny by og begynt på et studie som kan virke både vanskelig og uoverkommelig. Samtidig som du leser og deltar på forelesninger har du venner, trening, deltidsjobb og andre ting som opptar tiden din. Det kan derfor være tungt og vanskelig å motivere seg til å studere og opprettholde motivasjonen gjennom semesteret. Basert på flere ulike teoretiske innfallsvinkler og forskning, skal jeg gi deg tips til hvordan du skal komme deg gjennom dagen og semesteret.

 

 

 

 

Reference

Jeno, L. M. (2015) Vanskelig å komme i gang? Motivasjonstips til deg som er student. Studvest. Hentet 14 september, 2015 fra