Category: Media articles by bioCEED

Snevert markedstilpasset kompetanse er neppe det morgendagens arbeidsgivere trenger, skriver de seks innleggsforfatterne fra UiB.

Utdanning skal gi faglig kunnskap og overblikk, erfaring og ferdigheter i å kunne utøve faglighet og faglig skjønn, og evne til faglig egenutvikling og samarbeid. Utdanning er ikke ferskvare – den skal forberede studentene på mange tiårs yrkesliv i et arbeidsmarked i rask endring. Fremtidens arbeidstakere, arbeidsgivere, og utdanningsinstitusjoner har felles langsiktige interesser i utdanninger som sikter bredere enn å tilby spesifikke ferdigheter tilpasset dagens jobbmarked.

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om en ny indikator i finansieringssystemet for høyere utdanning, basert på antallet studenter som får relevant arbeid etter studiene, kan i utgangspunktet synes tilforlatelig. Selvsagt skal og vil vi som jobber ved universiteter og høyskoler utdanne kompetente kandidater som er attraktive i jobbmarkedet! Av dette følger ett viktige spørsmål: Hvilken kompetanse er relevant for arbeidslivet? […]

Les mer i Khrono: https://khrono.no/relevans-lissom/494749

Dette innlegget er undertegnet av:

• Gaute Velle (professor 2, Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker NORCE Norwegian research center),
• Oddfrid Førland (rådgiver, Institutt for biovitenskap),
• Marte Haave (førsteamanuensis 2, Kjemisk Institutt),
• Lucas Jeno (førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk,),
• Christian Bianchi Strømme (postdoktor, Institutt for biovitenskap),
• Vigdis Vandvik (professor, Institutt for biovitenskap), alle ansatt ved UiB.

Torstein N. Hole, PhD-student at bioCEED, has recently published the following article in På Høyden:

Det er liten tvil om at merittering fører til betre undervisning, meiner stipendiat ved bioCEED, Torstein Hole.

– Om vi meiner alvor med å fokusere på undervisning, må pengar og prestisje koplast til undervisning, seier Hole.

Han arbeider ved bioCEED, eit senter for framifrå undervising, lokalisert ved Universitetet i Bergen (UiB). Det var bioCEED som først tok initiativ til å etablere merittering for undervisarar på universitetet.

Arild Raaheim has recently published the following article in På Høyden:

Du kan ikke si at dagens studenter ikke kan like mye som gårsdagens studenter, fordi de ikke kan de samme tingene som vi kunne, skriver professor Arild Raaheim.

Nokut har nylig lagt frem resultatene fra en spørreundersøkelse til vitenskapelige ansatte om utdanningskvalitet (Undervisersundersøkelsen 2016). Denne ble omtalt i februarnummeret av Forskerforum. Her ble det spesielt kommentert at «noe av det underviserne var mest misfornøyd med, var studentenes faglige forutsetninger» (s. 7)

bioCEED’s student representative Ragnhild Gya has just published the following article both in Khrono and on På Høyden:

I den siste tiden har undervisningskvaliteten på universiteter og høyskoler, og særlig meritteringsordninger for fremragende undervisere, blitt mye diskutert i media. Det har stort sett vært professorer, politikere og de som står bak disse ordningene som har uttalt seg om saken. Jeg tenkte det var på tide at vi studentene fikk en stemme i debatten.

Lucas Jeno, Arild Raaheim, Vigdis Vandvik and Oddfrid Førland have recently published this article in forskning.no:

På fredag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram sin Kvalitetsmelding for høyere utdanning. Han forventer en betydelig innsats for å heve utdanningskvaliteten på landets universiteter og høyskoler. Blant mange varslede grep er innføringen av en meritteringsordning der de universitetsansatte kan søke om å få tildelt status som fremragende underviser.

Hvilke kriterier departementet ser for seg er ennå ikke kjent, men på Universitetet i Bergen er de i gang med en prøveordning der søkerne må dokumentere sin kompetanse og erfaring i henhold til fire hovedkriterier:
(i) fokus på studentenes læring
(ii) en klar utvikling over tid
(iii) en forskende holdning til egen undervisningspraksis
(iv) en kollegial holdning der undervisningsansvar, -erfaringer og -metoder skal deles med andre.

Arild Raaheim has recently published the following article in Dagbladet:

Hobbelstad synes også å glemme det faktum at studentenes læringsutbytte i all hovedsak skyldes (mangel på) egen arbeidsinnsats.

Roy Andersson, Thomas Olsson and Torgny Roxå have recently published the following article in Khrono:

Helt naturligt är det just nu mycket fokus på stortingsmeldingen kring kvalitet i norsk högre utbildning. En av sakerna som diskuteras mycket är direktivet kring att höja undervisningens status genom att införa belöningssystem för god undervisning.

I artiklar både här i Khrono och andra medier diskuteras frågor och farhågor som Kan man belöna goda universitetslärare? Kan man göra det med högre lön? Bör man göra det? Vilka effekter kan det föra med sig? Hur ska man utvärdera ett sådant system? Dessutom finns det individuella röster som tycker man gör det på fel sätt på de ställen som redan kommit igång.

Vid Lunds universitets tekniska fakultet (LTH) har vi sedan 15 år erfarenhet av att belöna excellenta lärare. Nedan delar vi med oss lite av de erfarenheter vi gjort och visar fram evidens för att det faktiskt fungerar. Man kan belöna skickliga lärare och man kan göra det med högre lön!

Arild Raaheim, Vigdis Vandvik, Oddfrid Førland and Lucas Jeno have recently published the following article in Studvest:

God undervisning kan ikke kjøpes», hevder professor Jan Petter Hansen i et intervju i Studvest. Dette er hans reaksjon på at Mat-Nat-fakultetet ved Universitetet i Bergen innfører en meritteringsordning for undervisning, der ansatte kan få lønnsøkning ved å søke om tittelen «fremragende underviser». Vårt motspørsmål blir da dette: Men det kan forskning? Vi har lang tradisjon innenfor universitetssystemet for å belønne den enkelte forsker for hans/hennes forskning. I forbindelse med professoropprykk, lønnsforhandlinger og når det kommer til forskningspriser. Hvorfor skulle det forholde seg annerledes når det gjelder undervisning? På samme måte som dyktige forskere springer frem fra og beriker forskningsmiljøet, vil gode undervisere springe ut av og berike læringsmiljøet.

Vigdis Vandvik, Øystein Varpe and Oddfrid Førland have recently published the following article in Morgenbladet:

Professorens to personligheter, forskeren og læreren, må finne sammen. Og vi må skape inkluderende felleskap for læring. Slik bygger vi fremragende utdanninger.

Reference:

Vigdis Vandvik, Øystein Varpe and Oddfrid Førland – Morgenbladet. June 17^th, 2016. http://morgenbladet.no/ideer/2016/06/en-kultur-utdanningskvalitet